Et alternativ til Nobels Fredspris#

I 1998, under ledelse av Sigvart Eriksen, var entusiastiske studenter involvert i å arrangere den femte Internasjonal Studentfestival i Trondheim (ISFiT). ISFiT skulle finne sted i mars det kommende året. Nesten 10 år etter at ideen om ISFiT kom til liv, begynte en ny idé om en fredspris fra studenter til studenter å ta form. Grunnleggerne følte sterkt at studenter som kjemper for fred og menneskerettigheter ofte ble neglisjert av politekere og media. De har også lurt på hvorfor elevene aldri ble tildelt Nobels fredspris. Studenter har alltid spilt en aktiv rolle i konflikter og har hevet sine stemmer for demokrati og menneskerettigheter. Studentene stiftet derfor Studentenes fredspris med et ønske om at disse ble lagt merke til og hedret. Et alternativ til Nobels fredspris ble etablert med et mål om å gi strevende studenter og deres organisasjon ny inspirasjon og nytt håp.

Så tidlig som i sitt første år fikk prisen betydelig anerkjennelse fra store personligheter. Lederen av Nobelkomiteèn på den tiden, Francis Sejerstad, uttalte at han trodde at Studentenes fredspris var et utmerket initiativ: "Effekten av denne fredsprisen er todelt. For det første er det en oppmuntring og støtte til mottakere og deres sak. Dernest vil det ghøre at flere studenter er klar over situasjonen". Jan Egeland, administrerende direktør i Norsk Utenrikspolitisk Instituss, uttalte; "Jeg har stor tro på ideen om Studentenes fredspris, og jeg håer og tror at det bil bli en suksess".

En pris fra alle studenter i Norge

Fra starten av var Stidentenes fredspris ment å være en nasjonal pris, tildelt på vegne av alle norske studenter. Derfor bidro norske universiteter til etableringen, økonomisk så vel som moralsk. Grunnleggerne gjorde det klart at selv om internasjonal anerkjennelse var av stor betydning, var det like vikig at prisen hadde nasjonal legitimitet. I løpet av de første årene var de fortsatt ikke sikre på om prisutdelingen ville finne sted ved ulike universitetsbyer, eller om den ville fortsette å ha sitt sete i Trondheim. Den har imidlertid blitt værende i Trondheim og blitt en viktig del av ISFiT, hvor både norske og internasjonale studenter får sjansen til å hilse på vinneren.

Siden starten har syv studenter og/eller studentorganisasjoner fra hele verden mottatt prisen. I 2009 var det ti år siden den første fredsprisen ble mottatt av en student. I 2011 ble prisen tildelt Duško Kostic. Den aller første prisvinneren var East Timor Student Solidarity Council (ETSSC) og Antero Benedito da Silva fra Øst-Timor. Han uttalte at han var veldig fornøyd med initiativet om en fredspris for studenter: "Oppmerksomheten vi har fått vil inspirere oss og fortsette å gi oss internasjonal oppmerksomhet. Hjemme kan det føre til negative konsekvenser og dra oss inn i opptøyer. Men jeg er ikke redd. Jeg har ingen fiender". I 2003 ble prisen tildelt ZINASU, en studenteorganisasjon i Zimbabwe. Deres president, Mr. Nkululeko Sibamda, uttalte "Prisen er et tegn på prestasjon. Vi håper at vi kan være i stad til å bruke det som en base for å kjempe hardere for å forbedre folks liv i resten av verden".

Studentenes fredspris og ISFiT

Arbeidet med å etablere et fond begynte i 2000. I dag består mye av arbeidet med Studentenes fredspris av finansiering og oppfølging av tidligere prisvinnere. Målet er å bygge et nettverk for tidligere vinnere, slik at de kan dra nytte av prisen. Å etablere navnet til Studentenes fredspris er en annen viktig oppgave. Målet er at flere skal vite om prisen og se den innflytelse den tar sikte på å ha i samfunnet.

Studentenes fredspris er den eneste fredsprisen i verden som er gitt fra studenter til studenter. Solidaritet og fellesskap mellom studenter, vil forhåpentligvis hjelpe verden til en bedre fremtid med fred, demokrati og menneskerettigheter for alle. Thorvald Stoltenberg, tidligere president i Norges Røde Kors, og medlem av komitèen for Studentenes fredspris i 2003, sa ved tildelingen: "Dette er en pris til studenter som arbeider for frihet og demokrati overalt".